fbpx

I rulleparken ruler rullende uorganisert ungdom
Kragerø Street Club (KSC) har fått et sted å være

Tekst: Per Apelseth • Foto: Per Stian Johnsen

 Jo Borkhus er styremedlem i KSC, og har vært med i prosjektgruppa for Kragerø Skatepark, som bl.a. sammen med stien rundt Kalstadtjenna skal inngå i en livsløpspark. Jo forteller om tretti års ørkenvandring for rullende uorganisert ungdom, som har manglet et sted å være før Kragerø Skatepark ble realisert på Kalstad. I løpet av våren skal anlegget ferdigstilles med asfaltering av det omliggende området, oppsetting av lysmaster o.a. En kjempebra Bowl, fastslår Jo. Ildsjelen snakker varmt om politikere med Håkon Ljoslands i spissen, som har engasjert seg for at skateparken skulle bli en realitet. Ingeniør Karine Brandhaug- Fjellstad i Kragerø kommune får også ros. Karine har fulgt arbeidet med anlegget utført av entreprenørene Eckholdt og Betongpark as 

GJØR KRAGERØ MER ATTRAKTIVT SOM BOSTED 

KSC favner nærmere tohundre personer, og klubbens statutter finnes bl.a. på facebooksider: «Kragerø Street Club er en interesseorganisasjon for mennesker som bruker det offentlige byrom til å utøve fysisk fostring og lek. Klubbens formål er å tilrettelegge for kulturaktiviteter og trivselstilbud i sentrum av byen, samt å bidra til økt bruk av byen. KSC driver preventivt arbeid for å redusere fraflytting av ungdom. KSC jobber for å øke helårsbosettingen- og bruken av Kragerø sentrum». 

Klubben har rullende medlemmer fra 5 – 60 år som benytter skateboard, sparkesykkel, BMX, rulleskøyter. Jo fastslår at parken også er et forebyggende tiltak. Et sted å aktivisere ungdom som ikke tar del i organisert idrett som håndball, fotball, turn og friidrett. Parken gir ungdom positive hobbyer, fysisk aktivitet og bidrar til smarte livsvalg. Skateparken er et fritidstilbud som gjør Kragerø mer attraktivt som bosted 

Rullebrettkjørere må regne med et og annet fall. 
Det gjelder å tåle en smell. 

SIDEWALK SURFIN’ 

Jo Borkhus tar gjerne en kjapp rekapitulering av skaternes historie. Sporten har ikke alltid vært like ønsket. Fra 1978 til 1989 var rullebrett totalforbudt. Norge var det eneste land i verden der det var forbud mot å selge, kjøpe eller stå på rullebrett. Utøvere opplevde å få politiet etter seg, og brett beslaglagt. Mor eller far måtte gå til politistasjonen for om mulig å få brette tilbake. Ellers ble rullebrettene sendt til Oslo for destruksjon. 

De første skateboards kan spores til den amerikanske vestkysten på 1950-tallet. Enkle trebrett påmontert rulleskøytehjul. Kanskje var det en alternativ aktivitet for surfere når bølgene sviktet. Utstyret utviklet seg gjennom årene med bedre hjul, akslinger og brett. Under tørken i California 1976 ble mange svømmebasseng stående tomme for vann, og skaterne tok dem i bruk som bowl. 

På 1980-tallet møtte rullebrett og punk hverandre. Rullebrettkjørere kunne relatere til mye av det punken sto for, med opprør mot det etablerte og konforme 

HOBBY, SPORT ELLER KUNST 

Til tider har skateboard vært ulovlig og bannlyst undergrunnssport. Gjennom filmer, konkurranser, tekniske forbedringer av utstyr og populære utøvere med topp ferdigheter har rullebrettkjøring blitt en populær og verdensomspennende kultur. Rullebrettkjøring blir gjerne sett på som en maskulin sport, men etter hvert er det også mange jenter som skater. Skate blir en OL sport i Tokyo 2020. 

I følge Wikipedia har man to store populære områder innen rullebrettsporten): Vertskating: man hopper på store hopp eller «kickers» (hopp som vender litt oppover mot toppen), eller i ramper («pipes», i form av half- eller quarterpipe) og gjør triks. 

Streetskating: kjøring i urbane strøk eller i skateparker og hoppe utfor trapper, gli på rekkverk og annet som går an å gli på («slide», «grinde» som alle er betegnelse på å gli bortover på noe uten at hjulene triller på det). Med longboard kan utøveren oppnå høy fart ved å svinge på brettet, gjerne kjøre slalåm mellom kjegler utplassert på bilveier. 

 Legenden Tony Hawk: ” Let’s try a new one. I can still move.”