Til daglig jobber han i Kragerø fjordbåtselskap, men på fritiden er det noe helt annet enn sjømannskap som opptar Kenneth Apeland (36). Noen vil kanskje kalle ham en kunstner, selv mener han at det hele bare er en «hobby gone wrong».
Tekst: Jeanette Brubakken • Foto: Birgitte Sjøberg
Under navnet Loco Mosquito har Kenneth Apeland laget konsertplakater til artister over hele landet siden 2010. Det var da han kjøpte utstyr for å kunne drive med silketrykk hjemme at det hele begynte, men han hadde ingen planer om å gjøre forretninger av hobbyen sin.
Jeg har alltid vært glad i å tegne, og jeg husker at jeg satt å tegnet Guns´n Roses logoen på skolebøkene mine. Etter det har jeg øvd mye for å bli bedre, sier han.
Det tok ikke lang tid før Apeland fikk en forespørsel fra Rockeklubben i Porsgrunn om han kunne bistå dem i å lage noen konsertplakater. Fra den første forespørselen har ordet om plakatkunstneren fra Telemark spredt seg i musikk- og teaterbransjen over hele landet.
Bedriften vokser
Det første verkstedet ble etablert hjemme på kjøkkenbenken i Bamble, men etter hvert som navnet Loco Mosquito spredte seg, ble kjøkkenbenken simpelthen for liten. Fra kjøkkenet bar det videre ut i en utebod, men når også den ble for liten, flyttet han verkstedet til gutterommet.
Jeg fikk etter hvert så mye å gjøre at jeg måtte få hjelp, så i dag er det Martin Hvassing og jeg som driver trykkeriet. Martin er en tidligere bandkompis, og han hjelper til med trykking og økonomi. Etter hvert ble imidlertid også gutterommet for lite, og i dag holder de til i en dobbel garasje. På kundelista har Apeland en rekke kjente navn. Blant annet har han laget plakater for band som Turboneger, Raga Rockers, Satyricon og Thomas Dybdahl.
Apeland har selv en fortid som musiker, og har spilt i band i en årrekke. Etter hvert som arbeidsmengden økte i trykkeriet, ble det imidlertid knapt med tid til å spille i band.
Jeg har samboer og tre barn, og når trykkehobbyen ble større ble jeg nødt til å slutte i bandet, sier han.
Old School
Teknikken han bruker kan på mange måter kalles litt «Old School», og det er ikke så mange som behersker teknikken i dag. Silketrykk oppstod i Japan, og ble blant annet hyppig brukt i trykkingen av reklameplakater i USA tidlig på 1900-tallet. I dag er det vanligste å trykke digitalt, men enda finnes det altså noen ildsjeler som utfører håndverket på gamlemåten.
Kundene våre er de som vil gjøre litt ekstra, og som vil bli lagt merke til. Det er ikke så mange som driver med det vi gjør, sier Apeland.
I de fleste oppdragene han får, har han nokså frie tøyler og kunstnerisk frihet. Det første han gjør er å tegne en skisse med blyant, og deretter går skissen videre til kunden for godkjenning.
De fleste har få føringer på hvordan plakaten skal se ut. De vil at jeg skal gjøre min greie, og det er jo en tillitserklæring, sier Apeland. Prosessen blir nøye utført for hånd, fra skissering til trykking. Det eneste Apeland trenger digitale verktøy til, er å plassere logoer og riktige fonter på plakatene.
Fikk pris
I løpet av årene som plakatkunstner har Apeland også fått annerkjennelse for arbeidet sitt. Under musikkarrangementet By:Larm i 2014 var det Loco Mosquito som trakk det lengste strået, og som deretter kunne smykke seg med prisen «Årets konsertplakat 2014» på vegne av Rockeklubben i Porsgrunn. Vinneren ble stemt frem av bransjefolk fra hele landet, og Apeland legger ikke skjul på at det var stas å bli anerkjent på den måten.
Man konkurrerer jo mot veldig flinke folk og store design byråer, så det var moro, sier han. Loco Mosquito ble også nominert til prisen i 2018.
Fra rock til Ibsen
Det er imidlertid ikke bare musikkbransjen som har forespurt plakater signert Loco Mosquito. I 2018 fikk han i oppdrag av Telemark Museum å lage seks Ibsen-plakater. Oppdraget gikk ut på å lage fire teaterplakater og en plakat av Ibsen selv.
Den jobben der kunne jeg ikke si nei til. Jeg hadde litt peiling på Ibsen fra før, og fikk velge stykkene selv, sier Apeland. Man skulle kanskje tro at den populære plakatkunstneren har mer enn nok med trykkeriet. For Loco Mosquito har det imidlertid aldri vært et alternativ å utvikle hobbyen til ren business. Han er utdannet sjømann, og jobber i tillegg turnus ved Kragerø Fjordbåtselskap.
Jeg jobber turnus annen hver uke, og prøver å bruke friuka i trykkeriet, sier han. Jobben i Norges kanskje flotteste skjærgård har han hatt siden 2009, og før det har han jobbet for både Ugland og Color Line. Selv mener han at han har verdens beste jobb.
Det er den beste jobben jeg har hatt. Jeg jobber sammen med dyktige folk, og det er et godt arbeidsmiljø. I tillegg får jeg lov til å kjøre båt rundt i kragerøskjærgården hver eneste dag, sier han.
Kunne slutta på sjøen
Med økende arbeidsmengde i trykkeriet har han mer enn nok å holde på med, men det har aldri vært meningen at hobbyen skulle bli en heltidsjobb.
Det er nok å gjøre i trykkeriet til at jeg kunne slutta å jobbe på sjøen, men jeg elsker jobben min her, sier han og fortsetter:
Jeg vil at trykkeriet skal forbli en hobby. Det har aldri vært meningen å drive en dedikert trykkesjappe.
Apeland tror at det er i begrepet hobby at spenningen ligger. Selv mener han at det ikke hadde vært like spennende om han skulle hatt det som en heltidsjobb. I tillegg er det kanskje ikke business han er best på.
Jeg har en ja-mentalitet, og liker ikke å si nei til folk. I tillegg er vi kanskje alt for billige, og det hender jeg gjør jobber litt ekstra billig fordi jeg liker konseptet, sier han og ler. Hittil har Apeland laget over 200 film, teater og konsertplakater. På Rocke-klubben i Porsgrunn har de dekorert en hel vegg med Apelands verker. De videre planene for trykkeriet innebærer blant annet innkjøp av mer utstyr, men en ting er helt sikkert – han forblir sjømann i Kragerø i mange år til.
