For Patrick Sten Rowlands (35), journalist og sportskommentator i NRK, er livet for tiden en kommentatorsport. Kanskje har en drøm blitt oppfylt. Allerede som elev på barneskolen tegnet Patrick seg selv som sportskommentator.
Tekst: Per Apelseth • Foto: Matias Fosso
GLAD I EN UTFORDRING
Sportsjournalistens bakgrunn er sammensatt og variert. Patrick har blant annet stått på scenen som stand-up artist, vært skuespiller og instruktør i revyer og sommershow, jobbet som bartender på utested, sommervikar i lokalavisen KV, lærer på folkehøgskole, og i mange år vært en ivrig håndballtrener. Patrick har også kommentert for Eurosport, men etter fire år som vikar ble Patrick i 2015 fast ansatt i Norsk Rikskringkasting (NRK). I rikskanalen er han mest kjent som håndballkommentator, men dekker gjerne flere ulike idrettsgrener. Den nysgjerrige, entusiastiske og vitebegjærlige nyhetsmedarbeideren har selv listet opp et utall idretter han har kommentert: Håndball, snowboard, fotball, sandvolleyball, rullestolbasket, sandbryting, rugby, cricket, skicross, triatlon, parasykkel, x-trial og banesykling. Og flere idretter blir det sikkert …
I SPORTSHISTORIEN
-Min første reportasjetur gikk til Monaco for å intervjue Thor Hushovd, mimrer med-arbeideren fra NRK Sporten. Patrick har allerede opplevd mange store øyeblikk i nyere sportshistorie, spesielt sett med norske øyne. Han kommenterte OL i Rio, var i Leicester kvelden og natten byens fotballklubb vant Premier League, og tilbrakte to uker i Newcastle og Cardiff for å dekke Ole Gunnar Solskjærs første managerjobb i England. Som sportskommentator var Patrick også tilstede på Old Trafford da Solskjær ledet sin første hjemmekamp for Manchester United. Store idrettsutøver har han også truffet. Han dekket French Open på Roland Garros, og møtte tennisstjernene Casper Ruud og Rafael Nadal. Håndballpodcasten Timeout var Patricks idé, og ga programlederen sårbare og ærlige møter med mange gamle og nye håndballhelter, som Preben Vildalen, Heidi Løke og Nora Mørk.
Alle treff med idrettsprofiler er ikke like lett å få med seg. Blindtarmen sprakk mens Patrick rapporterte fra kvinnenes tremil på ski i Lahti VM. Han fullførte jobben, men ble sendt i all hast til sykehuset. Både Marit Bjørgen og Fred-Børre Lundhaug var på plass da Patrick med store smerter ble båret til sykebilen. Et møte Patrick ikke husker, og Fred-Børre aldri glemmer.
LIVET UTENFOR SKJERMEN
I fjor kjøpte Patrick båt, og ferierte med båten langs Sørlandskysten. Med GPS er det lett å navigere, fastslår skipperen, som i det daglige lever litt som alle andre. Han ser frem til et mer sosialt og utadvendt liv. Patrick bor i Oslo, som har hatt svært strenge smittevernstiltak i forbindelse med koronapandemien. Han er onkel til søsteren Emmas sønn Emilian, og tok oppgaven seriøst og kreativt under koronatidens besøksforbud. Patrick laget eget barne-tv fra Fantorangen studio i seks episoder som julegave. Emilian skulle ikke glemme onkel Patrick.
Ordkanonen fra NRK Sporten er lei hjemmekontor, digitale møter og egenprodusert quiz på Zoom. Selv om han beskjedent innrømmer at quizen ble svært populær blant venner og familie. Det første restaurantbesøket etter pandemien var en sterk opplevelse: – Det var nesten rørende å bli servert mat og drikke igjen.
TILPASNINGSDYKTIG OG DYNAMISK
Under epidemiens første måneder var det naturligvis få sportsarrangement. Patrick fikk jobbe i nyhetsavdelingen, og rapporterte i Dagsrevyen om nedstengningen av Norge på direkten fra flyplassen på Gardemoen. Oppdrag for Underholdningsavdelingen ble det også tid til. Sammen med Johan Golden og Nadia Hasnaoui laget Patrick TV sendingen fra Idrettsgallaen – Jeg har lært å tilpasse meg, er sosial og har lett for å prate. Håper og tror at jeg er initiativrik, forklarer journalisten. – Det er viktig å være seg selv som kommentator, forberede seg og planlegge, og utføre en god historiefortelling. Det er likevel ikke mulig å forberede et stort øyeblikk. Ting skjer når ting skjer. La det flyte, la deg rive med, vis følelser, men det må være ekte. For meg var det et utrolig øyeblikk da Norges håndballherrer kom til sin første VM-finale etter en strafferedning mot Kroatia. På et blunk oppsto eufori, og jeg visste ikke hva jeg gjorde eller sa. Ellers tror jeg på humor, og prøver gjerne å få sidekommentator Håvard Tvedten til å le. Kanskje er det spesielt viktig på radio. Humor er det i alle idretter. Vær den du er, vær deg selv. Selv vil jeg beskrive meg som en åpen, ærlig og følelsesladet fyr som byr på alt. Det er gøy å kommentere. Jeg husker godt jeg gikk langrenn som guttunge i lysløypa i Studsdalen. Forestilte meg at jeg var midt i Ski VM – og sekunderte meg selv mot Erling Jevne, Bjørn Dæhlie og Vladimir Smirnov.
I sommer skal Patrick kommentere både Tour de France og fotball-EM for NRK. Midt i juli dekker han OL i Tokyo, sammen med Jan Post, Håvard Tvedten og Vebjørn Rodal. Disse fire er de eneste norske kommentatorene tilstede i Japan under OL.
OPPVEKST I KRAGERØ
– Jeg har alltid følt god støtte fra familien, både under oppveksten og som voksen. Mamma sender meg fortsatt hyggelige meldinger når hun ser eller hører meg på TV. Foreldrene mine er mine største fans og støtte. Jeg vokste opp i en liten by med mange aktivitetstilbud, og mange gode venner. Barneteater, fotball- og håndballspill var mine viktigste fritids-aktiviteter. Jeg var egentlig ganske beskjeden, men på teaterscenen ble jeg trygg på å opptre foran publikum. Husker fortsatt at jeg spilte Prinsen i Eventyret om Askepott – og Kristoffer Robin i Ole Brumm. Det er gode minner.
Fra jeg var 9 til 11 år gammel bodde familien i Darlington utenfor Newcastle. Der fikk jeg god trening i å snakke engelsk. Dro tilbake som 15-åring og prøvespilte for Newcastle United, men det er en annen historie. Ble ikke fotballproff, men håndballsporten har jeg fortsatt stor glede av. Damelaget jeg trener i Oslo har klart tre opprykk på fem år. Jeg vil vel beskrive meg som en fantasifull, energirik og sikkert krevende trener, som prater mye. Ble håndballtrener og begynte på trenerutdannelse mens jeg studerte journalistikk i Kristiansand. Har lært mye av å observere trenere som Christian Berge og Kenneth Gabrielsen o.a. Laget mitt har sterke innslag fra Kragerø, med spillere som Silje Muffetangen og Mia Brubakken, og vår høyt verdsatte assistenttrener Jonathan Slettebakken.
VEIEN ER MÅLET
-Tror nok jeg er typen som lar veien bli til mens jeg går. Jeg er naturlig nysgjerrig, og avhengig av å vite hvordan ting henger sammen. Hater å være usikker på det jeg prater om, uansett om det er fotball-EM, cricket eller sandbryting.
Liker også å diskutere, og har god erfaring med at engelsk fotball engasjerer. Min søster Emma er gift med Prena, som er Manchester United fan. Mitt lag er selvfølgelig Newcastle United. Vi har fotball- diskusjoner når vi møtes, og er sjeldent enige. Det er moro for en sportsinteressert fyr som meg. Heldigvis er vi flertall av Newcastle-supportere i familien …
Gutten fra Perlen er glad i sin hjemby: – Kragerø betyr mye for meg. Vi må ta vare på magien ved sjøen. Jeg kan ikke tenke noe bedre sted å vokse opp. Å finne balansen mellom bevaring og utvikling er viktig. Vi behøver ikke være skeptiske til alt som er nytt. Endring er ikke nødvendigvis farlig. Vær åpne.
Patrick stiller gjerne opp for Kragerø, enten det er konferansierjobb under Påskebadet eller som toastmaster i bryllup. Selv er han singel, men sier ikke nei om den rette kvinnen dukker opp. Mor hadde i hvert fall blitt glad om jeg møtte noen, utbryter han med et smil. Fremtiden er åpen. Patrick Sten Rowlands kan godt tenke seg å reise verden rundt i mange år til, og formidle store sportsbegivenheter til det norske folk.
Livet er en kommentatorsport.
