Blekakoggen er mer enn en stor åpen Kragerøkogg. Farkosten er et monument over kameratskap og samhold.
Tekst: Per Apelseth • Foto: Per Stian Johnsen, Matias Fosso og båtbyggerne selv
Man nærmer seg gruppen av resolutte båtbyggere med ærbødig respekt: Jon Nyberg, Inge Støen, Tore Ramberg, Morten Sivertsen, Edvard Haug og Per Liane. The Magnificent Seven, bortsett fra at de bare er seks. Eller som en scene fra Akiro Kurosawas Den syvende samurai, minus en, og at samuraiene er båtbyggere. Poenget er at gutta gjennomfører et prosjekt med kompetanse og stolthet, uten pekuniære belønning, altså økonomisk gevinst for den enkelte utvalgte. Akkurat som aktørene og tema i de to omtalte filmer. Istedenfor inntekter har prosjektet kostet deltagerne tid, penger og blodige fingerskader. Tålmodig flittighet, evne og vilje til å utvikle og finpusse nødvendige ferdigheter over tid har vært påkrevd. Bak enhver vellykket mann står det en overrasket kvinne, sies det. Og ingen ektemann kjenner dagen før kona har gått til sengs. Tross dette nærmer båtbyggerprosjektet seg sin avslutning. Og konene har bidratt med flettede fendere, og anskaffelse av promoteringsmateriell, les uniformer, som skjorter og kaps med båtens navn: Blekakoggen.
Assosiasjonene drar seg vider når man kommuniserer med det ressurssterke arbeidslaget. som ikke står noe tilbake for Noas arkbyggere. Det er Kragerøs største kogg som er under ferdigstilling, klar for større ting enn en syndeflod: En sommer i Kragerø. Åstedet for Sigurd Hoels Syndere i sommersol. Gutta legger ut på tokt med fruene om bord. Den åpne kragerøkoggen har nok ikke plass til to individer av alle levende arter, men Perlens mest rommelige åpne trekogg rommer godt mennene, deres bedre halvdeler og flere gjester: 20 – 25 passasjerer blir anslått. Årets høydepunkt for crewet, ved siden av sjøsettingen, blir Trebåtfestivalen i Risør den andre helgen i august. Der får Blekakoggen en æresplass langs bryggene innerst i havnebassenget, ved siden av Kongeskipet, antydes det. Kanskje må galeien i Kragerøs byvåpen skiftes ut. Forslaget blir ikke utalt, men fremstår av en eller annen grunn i tekstforfatterens hode. Fremtidige generasjoner får avgjøre dette.
Som seg hør og bør, et litt merkelig uttrykk, når det gjelder alvorlige saker ble de seks edsvorne menns kontrakt om å bygge koggen forfattet og underskrevet på en serviett i en hytte fjernt fra nærmeste havn. Seremonien foregikk helgen 10. – 12. februar 2017 i Blekahytta til Bjørg og Per Liane. Da Askeladden skulle bygge skipet som gikk like godt til lands som til vanns, samlet han sine hjelpere. Det samme gjorde Per på hytta. Hjelperne ble mer eller mindre bevisst organisert som ridderne av kong Arthurs runde bord. Det vil si at alle var likemenn som bidro med sine ferdigheter, verktøy og evner. Men at kongen i form av den erfarne og legendariske trebåtbygger Tore Ramberg ble den fremste blant likemenn. Noen må jo vite hva man driver med. Tore kan gjerne oppfattes som en rammefaktor med gode pedagogiske evner, uten at det trengs å utdypes nærmere. En båt blir ikke til mens man ror, kan Tore sikkert bekrefte.
Ridderne av runde hyttebord blinket snart ut trevirke av den beste eik og furu fra Bjørg og Per Lianes skog, hogg og la til tørk et års tid før tilskjæring. Å finne gode båtemner er ikke enkelt, spesielt når det gjelder furu, er erfaringen. Saktegrodd eik ble benyttet. Per telte over tohundreogfemti årringer i et av eiketrærne. Og furuene var over hundreogfemti år gamle. Båtvirke av topp kvalitet, fastslår Tore. Logg ble ført fra prosjektets oppstart av den forhenværende høytflyvende Inge Støen. Inge er forutseende, og installerte 113 appen på sin telefon, i tilfelle arbeidsuhell og skader skulle inntreffe. Noe det gjorde. Da er appen svært nyttig og viser geografisk lokasjon, dersom man har strøm på telefonen, alt ifølge Støen. Uhellet rammet koggprosjekts regnskapsfører Jon, som måtte telle på fingrene om han kunne fortsette. Det gjorde han, etter et besøk på Ullevål Systue.
Per, Tore, Jon, Edvard, Inge og Morten kan bekrefte at arbeid ikke bare er arbeid, men også en prosess som krever hvile og restitusjon, tid til annet arbeid og familieliv. Det gjelder iblant å ile langsomt, selv om det er litt uklart hva det betyr. I praksis vil det si at byggeprosjektet siden oppstart i 2017, har inkludert arbeidsår med sommerferie fra mai til september, og avviklingen av en pandemi. Inge antyder at det noen ganger har vært for lett å få permisjon fra det private båtbyggerinitiativet. Det er det vel ingen som tror når man ser den flittige gjengen av etter hvert erfarne båtbyggere, men arbeidsloggen sier sitt. Dersom man er uthvilt og har lest avisen når man går fra jobb, fungerer man bedre hjemme. Det viser undersøkelser ingen har bedt om. Uansett er det ingen tvil om at båtbyggerne har nedlagt et solid arbeid, og at det både er godt ledet og utført. Det viser den vakre koggen som nå nærmer seg sjøsetting med sjumilssteg. Gutta kan være stolte av sine prestasjoner. Kragerøs største kogg taler for seg selv. Fra spor innfelt i kjølbordet har bordgangene etter grundig steaming funnet sin form, presset på plass og naglet med kjærlig håndfast håndverk og spesialverktøy som båtbyggerne selv har laget. Båndsaga har sammen med gode høvler vært blant de viktigste verktøy under byggingen. Over vannlinjen er alle nagler proppet, og innredningen er utsøkt og innbydende. Tegningen av en 25 fots åpen kogg er skalert opp til 30 fot pluss, med vekt på romslighet og imponerende bredde.
Om fremgangsmåten: Vi la et gulv, tegnet båten i full størrelse på gulvet og strakk kjølen, forteller Tore Ramberg. Man skjønner hvorfor han er den fremste blant sine likemenn. Han får nesten byggeprosessen til å høre logisk og enkel ut. Tore har fra før 69 båtbygg på samvittigheten, ved siden av mengder med reparasjoner på trebåter av alle typer. Bygg nr. 70 Blekakoggen krevde at Tore blåste støvet av sine gamle ferdigheter. Under oppveksten lærte Tore mye av båtbygger Ole Nilsen på Borteid, og gikk selv på fagskole for båtbyggere i Jondal i Hardanger. Under utdanningen bygde han båt på fritiden. En båt Tore solgte på den første trebåtfestivalen arrangert i Risør 1983. Pengene ble brukt til å starte båtbyggeri på Borteid. En bedrift som var i virksomhet i tjue år, og hadde 5 – 6 ansatte. Båtbyggergutta har lært ganske mye, fastslår Tore, og berømmer kameratgjengen for innsatsen. Han fastslår at båtbygging har blitt et håndverk for spesielt interesserte, gjerne driftet av et museum eller som et offentlig kulturelt prosjekt. Det er kanskje krevende å tjene penger på båtbygging, men gutta som har interesse og kameratskap som drivkraft har holdt prosjektet gående i sju år. Sju år uten et vondt ord mellom kameratene, forteller Jon Samarbeidet har gått på skinner, et velsmurt maskineri med godt humør under kompetent ledelse.
Det er kanskje krevende å tjene penger på båtbygging, men gutta som har interesse og kameratskap som drivkraft har holdt prosjektet gående i sju år
Blekakoggens fremtid er ikke fastlagt, men dette er en farkost velegnet for sosiale arrangementer og eventer. Den krever innendørs båtopplag vinterstid, og helst et båthus når den ligger på sjøen. Byens sannsynligvis bredeste åpne kogg er full av vakre og funksjonelle detaljer. For eksempel viser en fin svai på rorpinnen at treverket er helt og følger rorets form.
Kameratslig båtbygging, som arbeidet med Blekakoggen, handler også om å finne ut hva vi er gode på og å dele denne kunnskapen, formidler Tore. Blekakoggen, Rambergs byggnummer 70, er et resultat av felles innsats, men representerer også nye løsninger og innovasjon innen tradisjonelt håndverk som kameratgjengen under Tores ledelse har utviklet. Arbeidet har foregått i økter, kanskje ikke så mange timer om gangen, men med jevnlige samlinger. For eksempel møtes deltakerne klokken 9 hver tirsdag og torsdag, og i innspurten benyttes alle ukedager utenom helgene. Et regelmessig og fleksibelt skjema som gjør det mulig for flere å delta og bidra. Husleie og motor blir de største utgiftene. Kragerøkarenes kameratslige båtbygging skaper mer enn en fysisk båt. Den styrker også det sosiale nettverket blant gutta som verdsetter og viderefører håndverkstradisjoner. Blekakoggen styrker fellesskapet og bevarer viktig lokal kulturell arv for fremtidige generasjoner. Nesten for godt til å være sant, men sant nok.
Kragerøfjorden blir en severdighet rikere når Blekakoggen kommer på vannet.
Årets høydepunkt for crewet, ved siden av sjøsettingen, blir Trebåtfestivalen i Risør den andre helgen i august.
