Hvitveisen er stort sett å se overalt i Sør-Norge når våren er i anmarsj. Men på moreneøya Jomfruland utenfor Kragerø, er hvitveisblomstringen i april og mai blitt så kjent at folk reiser ut ene og alene for å beskue de lange, hvite teppene som dekker den 7 km lange øya.Hver vår bugner det av hvitveis i den gamle eikeskogen på øya.
Tekst: Stina Aatangen • Foto: Per Stian Johnsen, Haakon Sundbø og Stina Aatangen
Hvitveis eller hvitsymre er en flerårig urt i soleiefamilien. Hvitveisen er vanligvis en av de plantene som blomstrer først om våren. En utvokst hvitveis er 7-20 cm høy, og vokser opp fra en horisontal jordstengel. Midt på stengelen kommer tre grønne, trekoblede blader som er 3-6 cm lange. Hvitveis har normalt kun en blomst per skudd. Blomsten har ofte 6-8 blomsterblader, men flere og færre er ikke uvanlig. Blomsterbladene er hvite innvendig og svakt rosa til lilla utvendig. Ulike sjatteringer av rosa er heller ikke uvanlig innvendig slik at blomsten framstår som rosa. Fargeendring mot rosa er også vanlig mot slutten av enkeltblomstens liv. Hele blomsten er 2-4 cm i diameter, og hvitveis blomstrer fra april til juni.
Plantene sprer seg med horisontale jordsteng-ler slik at den raskt kan danne store bestander, og på marken kan du se store tepper av hvitveis. Den forbereder seg så tidlig som på høstentil blomstringen neste vår, og på vinteren under snøen bruker den smeltevannet og lyset slik at den kan springe ut i blomst lenge før trærne får blader.
Arten finnes over nesten hele Europa, unntatt lengst nord og sør. I Norge er den svært vanlig til et stykke opp i Nordland, mens den er sjelden lenger nord. Planta er heller ikke vanlig på øvre Østlandet og i indre fjordstrøk på Vestlandet. Hvitveis vokser ofte på moldjord i både løv- og barskoger, på enger, i kratt og en del andre steder. Hvitveis er giftig og plantesaften kan gi blemmer og sår.
Fauna
På den grønne moreneøya Jomfruland har naturen fått herje i fred, og knapt noe sted trives hvitveisen bedre når frosten slipper taket etter vinteren.
Vår skaper må ha vært i ekstra godt humør da han formet Jomfruland. De glattslipte rullesteinene på yttersiden, det spesielle lyset som har inspirert Kragerø-kunstnerne, og de mange fugleartene som har hekkeplass i morenesteinene, er bare noe av det som gjør øya til et paradis for naturelskere. Årets største begivenhet fra naturenes side er den store hvitveisblomstringen i mai. På denne tiden er store deler av øya dekket av et flere kilometer langt hvitveisteppe, med friske innslag av blåveis og andre vårblomster innimellom. Men det er hvitveisen alene som har æren for at våren har blitt den mest populære årstiden for dagsturer til denne grønne øya ved Skagerrak.
Jomfruland inspirerer
Øyas historie går tilbake til siste istid, da en morenerygg ble presset frem mellom Vestfold og Tromøy. Seks tusen år senere steg denne ryggen opp av havet, og dannet det området som vi i dag kjenner som Jomfruland. Mest av alt minner øya om et landstykke som danskene glemte å ta med seg sørover da de flagget ut fra Oslofjorden for hundre år siden.
For de om lag åtti fastboende på Jomfruland er våren nydelig. Øya får nytt liv, samtidig som den store invasjonenen av hytte- og båtfolk ennå lar vente på seg. Det er i disse korte månedene man har muligheten til å utforske den lille øyas mange hemmeligheter i fred og ro, og la drømmene ta en tilbake til Kittelsens eventyrverden av tusser og troll. Visstnok skal Kittelsen ha sett både tusser og en nøkk i ethvert tjern, sier enkelte. Det er likevel det mystiske Tårntjernet, midt mellom den hvitveiskledde skogbunnen og de runde rullesteinene på yttersiden, som har fått status som den opprinnelige nøkkens hjem. Det var nemlig her den kjente eventyrtegneren og maleren fant inspirasjon til maleriet «Nøkken».
I mai kan Jomfruland vise frem et fantastisk teppe av hvitveis i Eikeskogen. Rundt St. Hans er øya på sitt mest intense,
med et fargesprakende fyrverkeri av blomster. Faktisk er hvitveisblomstringen på Jomfruland så vakker at den ble brukt som bakteppe under innspillingen av den norske filmen om Kristin Lavransdatter.
Blomstring i mai
Hvitveisblomstringen i begynnelsen av mai er helt unik. Når snø og frost slipper taket overtar det myke teppet av millioner av små kronblad som snøklatter på en grønn vev. Eiketrærne på Jomfruland er rundt 100 år gamle, men en del av eiketrærne er nok betydelig eldre. Eik var et meget viktig treslag og ble mye brukt til skipsbygging. Bygging av krigsskip på 1600-, 1700— og 1800-tallet raserte store deler av den norske eikeskogen. Den første store nedhuggingen startet etter 1632, da kong Kristian IV, etter å ha tømt Danmark for eiketrær for å bygge krigsskip, kastet sine øyne på de norske eikeskogene. Ny avvirkning fant sted på 1700-tallet og mellom 1849 og 1890 da de siste større treskutene ble bygget.
Treslaget eik øker i Norge, takket være lite hugst og varmere klima. På 60 år er tilveksten fordoblet. Kongen blant trærne, eika, øker sakte, men sikkert i utbredelse. Men selv om eiketrærne blir flere, er det langt mellom de virkelig store trærne. For Norge er et u-land i forvaltningen av treslaget. Eikeskogene formelig skriker etter uttynning og stell, og de siste årene har de gjort nettop det på Jomfruland.
Jomfruland nasjonalpark
Jomfruland er en marin nasjonalpark og hele 98 prosent av nasjonalparken er sjø og sjøbunn. Under havoverflaten kan du oppdage fisk, krabber og tareskoger. Der havet møter land på innsiden av Jomfruland kan du finne flotte sandstrender. På yttersiden av øya har påvirkning fra bølger og vind i tusenvis av år gjort at det kun ligger igjen store rullesteiner. Rullesteinstranden på yttersiden av Jomfruland er nesten syv km lang og er den lengste åpne rullesteinstranden ved Skagerak. Jomfruland nasjonalpark skal sikre kyst-naturen, landskapet og kulturarven for framtida, slik at også kommende generasjoner får oppleve den fantastiske kystnaturen. Selv om områdene er underlagt strengt vern, skal områdene kunne brukes til fiske, landbruk, friluftsliv og opplevelser. Nasjonalparken skal også gi mer kunnskap, stolthet og større attraksjonskraft. Vern og bruk skal gå hånd i hånd.
Sjø og sjøbunn utgjør den klart største delen av nasjonalparken. Omtrent 15 000 mål med tareskoger, ålegrasenger, bløtbunn, skjellsand og israndavsetninger har nasjonal verdi som naturtyper. Naturtypene har viktige økologiske funksjoner både i og utenfor nasjonalparken, blant annet som oppvekst- og leveområder for fisk og skalldyr. De leverer samtidig viktige økosystem- tjenester til oss mennesker.
Mange mener øya er på sitt vakreste når hvitveisteppet dekker skogbunnen i mai, og kanskje er du så heldig å kunne oppleve det. Men om hvitveisen er avblomstret, er det nok av naturperler på denne idylliske og langstrakte øya. Omgivelsene på Jomfruland er så sjarmerende og en tur ut hit kan sterkt anbefales året rundt.
Jomfruland byr på en helt spesiell naturopplevelse. Hver vår strømmer besøkende til den flate øya for å oppleve den utrolige hvitveisblomstringen i den trolske eikeskogen. Ta turen du også.
