Olaf Ramberg (95) har bodd på Borteid hele livet, bortsett fra noen år på Svalbard på 1950-tallet der han jobbet som elektriker for å tjene penger til hyttebygging på Bjerketangen. Olaf var en av de aller første som satset på utleie til landliggere, som feriegjestene ble kalt.
– Den gangen var det bare å bygge, uten noen form for kommunal behandling, forteller han.
Tekst: Willy Nilsen • Foto: Haakon Sundbø
I mellomkrigstiden opplevde man en gryende interessen for ferie ved kysten. Saltvann og soling ble sett på som helsebringende, og det vanligste var å leie hovedhuset på en gård rett ved sjøen, mens bonden og familien bodde i bryggerhuset. På 1930-tallet kom de første pensjonatene, og stadig flere ville på sommerferie i nærheten av svaberg og strand. Det ble vanlig å ta kontakt med grunneiere i strandsonen for å kjøpe seg hyttetomt. Flotte odder med plass til en hytte skiftet eier for noen hundrelapper, eller de ble byttet bort mot varer eller tjenester. Områder som i dag er verd millioner, ble sett på som nærmest verdiløse.
Men det var først på 1950-tallet at hyttebygging med tanke på utleie ble en del av gårdsdriften. En av hytte-pionerene var Olaf Ramberg (95). Det er godt mulig at jeg var først ute, men sikker er jeg ikke. Jeg husker at jeg hadde kontakt med Monsen på Lovisenberg, som også ville satse på bygging av hytter og utleie til sommergjester, sier Olaf. Vi sitter i vinterhaven i huset på Bjerketangen med panoramautsikt over skjærgården. Olaf kan se tilbake på 70 år som turistvert.
– Når jeg tenker etter, er jeg vel pensjonist, men jeg følger da med på det sønnene mine driver med, sier han, og forteller om Tore, Jens Petter og Knut, som har ført arven videre – hver på sin måte.
Startet i 1950
Det var i 1950 at Olaf Ramberg bygde den første utleiehytta. Den var en del av en plan for 10 hytter, og det var bare å sette i gang. Myndighetene brydde seg ikke, og byggetillatelse var ikke nødvendig.
– Det er jo litt rart å tenke på at alt skjedde uten kommunal behandling, men sånn var det den gangen.
Bjerketangen ca 1960 
Bjerketangen 2019
Krav om plan
Bygningsloven ble vedtatt i 1965, men kravene til en plan var på et helt annet nivå enn i dag.
– Det holdt med en skisse som viste hvor det skulle bygges og hvor mange hytter det var snakk om, sier Olaf, som var blant de første i Kragerø som sendte inn en «søknad» i henhold til den nye loven. Omkring 1970 ble en reguleringsplan for hele eiendommen godkjent.
Til Bjerketangen
Olaf Ramberg er født i 1924 og oppvokst på Borteid hovedgård. Tidlig på 1930-tallet flyttet han med familien til Bjerketangen. Gården besto av noen jorder, litt skog samt noen kuer, griser og høner. Gårdsdrift og fiske var en viktig del av næringsgrunnlaget. Turisme var et ukjent begrep, selv om man så smått hadde begynt å snakke om «landliggere». Det var et vanlig ord for feriegjester. Olaf hadde registrert at interessen for å feriere ved sjøen var økende. Familien på Bjerketangen flyttet ut i bryggerhuset om sommeren for å kunne leie ut hovedhuset. Her var det muligheter!
Bjerketangen ca 1960 
Bjerketangen 2019
Kort vei til ektefelle
Slik det ofte var den gangen, dro man ikke så langt for å finne ektefelle. For Olaf var det bare å gå over heia til Blandkjenn. Der bodde Signe, som skulle bli hans kone. De kjente hverandre fra før, og sammen la de en plan for hyttebygging. En annonse i Varden førte til mange henvendelser. For å kunne fortsette byggingen trengte de kapital, og ekteparet dro til Svalbard for å jobbe. Til sammen ble det åtte år som elektriker på Svalbard for Olaf. Inntekten ble brukt til å videreutvikle turismen på Bjerketangen.
Før veien kom
Dette var lenge før veien kom til ytre Borteid. Turistene kom gjerne med tog til Kragerø, de fleste fra hovedstaden.
– De måtte hentes med båt i byen, og måtte selvsagt ha hjelp med all bagasjen. Dessuten måtte det høre en pråm til hver hytte! Guttene stelte båtene. De første hyttene besto av en kjøkkenkrok og en kombinert stue og soverom med køyer. Utedoen var i fjøset, noen meter unna. Jeg husker at vi tok 18 kroner uka for den første hytta. Siden steg det til 25 kroner, men da kom protestene! Av de 10 hyttene på den første planen, ble fem bygget på Bjerketangen. Dessuten ble hønsehuset, bryggerhuset og deler av fjøset gjort om til utleierom.
Overtok hele eiendommen
I 1966 overtok Olaf og Signe hele Borteid-eiendommen.
– Det ble mer og mer klart at turismen ville få stor betydning ved kysten.Men vi manglet noe helt vesentlig, nemlig vei. Olaf forteller:
– Det var jo ganske tungvint med en gangsti som eneste adkomst over land. I forbindelse med husbygging ville en skytebas lage vei til Bjerketangen. Han satte i gang, og i 1976 kom den første bilen til Bjerketangen.
Bjerketangen ca 1960 
Bjerketangen 2019
Ny generasjon
I 1993 var det klart for et nytt generasjonsskifte. Olaf og Signe delte eiendommen mellom sine tre sønner Tore, Petter og Knut. De var godt rustet til å påta seg ansvaret. Alle hadde fått klar beskjed fra foreldrene om at de måtte skaffe seg utdannelse. Tore husker at han helst ville avslutte skolen så fort som mulig og tjene penger for å kjøpe motorsykkel.
– Det var ikke snakk om. Skolen kom først, sier han.
Og slik ble det. Tore ble lærer og båtbygger, Jens Petter ble lærer og marinbiolog og Knut utdannet seg til møbelsnekker og båtbygger, senere til takstmann. I dag driver de hver sin del av eiendommen. I 2012 ble Tores båtbyggeri bygget om til ferieleiligheter, mens Jens Petter har satset på byggeklare tomter for fastboende, og da helst unge familier. Knut har overtatt mye av utviklingen på Bjerketangen, som i dag fremstår som en idyll ved sjøen.
Veien videre
Nye generasjoner har kommet til. Olaf har ni barnebarn og 13 oldebarn. Foreløpig, som han sier.
– Jeg har god kontakt med familien, og er trygg på at eiendommen vil bli ivaretatt på en god måte, sier hedersmannen og hyttepioneren på Bjerketangen.
Bildet viser Bjerketangen og deler av Ytre Borteid. Før veien ble anlagt midt på 1970-tallet, var det bare en gangsti som knyttet Ytre Borteid til områdene innenfor. Litt innenfor Vintereidet (som ses som et søkk i terrenget på bildet) var det festet et tau i den bratte fjellsiden, slik at folk kunne ta seg frem. Vintereidet var en viktig passasje om vinteren mellom østre øydistrikt og byen, også for skolebarn.
Det var brutt opp råk for skipstrafikken inn mot Hellefjorden. Her var det vakt som ble kalt «oversetten». Vakten fraktet folk over råka, enten med pråm eller via en «islås». Det ble brukt store isflak som kunne skyves og danne en bru. Dette var en vanlig ferdselsvei vinterstid til inn på 1970-tallet.
Skaper arbeidsplasser
Gårdsdrift, fiske, kvartsbrudd og båtbygging. Dette er kortversjonen av arbeidslivet på Borteid før turismen gjorde sitt inntog. Det er vanskelig å sammenligne, men det er neppe tvil om at bygging av hus og hytter samt utleie til sommergjester har skapt mange arbeidsplasser på Borteid, i likhet med resten av skjærgården. Alt som knytter seg til nybygg, båthavner, båtopplag, vedlikehold, ettersyn og arrangementer gjør skjærgården til den nest største arbeidsplassen i Kragerø, etter kommunen.
