Unge seilere krysser fjorden med dyktighet og eleganse. God rekruttering gjør Kragerø Seilforenings fremtid lys.
Tekst: Per Apelseth • Foto: Per Stian Johnsen
På innsiden av moloen til Gunnarsholmen har Kragerø Seilforenings yngste seilere base fra september til mai. Med Havnevesenets tillatelse er det lagt ut en flytebrygge som syder av aktivitet. Den ukentlige seiløkta starter med en halvtime til rigging, en grunnleggende del av seilopplæringen. Seiljoller skal forflyttes fra et element til et annet, fra land til sjø. Så er treningen i gang inne i havnebassenget og ute på Kragerøfjorden. Erfarne instruktører er på plass. Juniorleder i Kragerø Seilforening (KSF) Staale C. Gundersen har ansvaret for opplæringen, i samarbeid med seilinstruktør Katharina Baardseth (21). Katharina har selv vært aktiv regattaseiler i 13 år, og blant annet deltatt i VM i Sverige (Stockholm) og Østerrike. Instruktørene følger ungdommens aktivitet på sjøen fra hver sin båt, og har radiosamband med de unge seilerne.
Takket være helårs seilerutstyr som tørrdrakter og våtdrakter, kan sesongen strekkes mot senhøst og vinter. Også kullseiling skal mestres. Juletreseilasen 16. desember var fjorårets siste regatta, og ble gjennomført tross en tynn ishinne innerst i bysundet. Årets sesong startet opp igjen ved påsketider, altså i begynnelsen av april.
Ungdommen som demonstrerer sine seilferdigheter for magasinet Det Skjer i Kragerø er Olin Lorang Bakke, Emilie Eilertsen Gundersen, Caroline Solheim Bentzen, Evita Naper Lindberget, Cato Morgan Bakke, Olivia Loretta Bakke og Andrea Krogsrud. Tro på fremtiden er viktig. Optimister har en egen klasse i seilsporten, en liten seiljolle beregnet for én person. Denne nybegynnerbåten for barn og unge ble opprinnelig bygget i kryssfiner. Tidene endrer seg, men rekruttering og opplæring av nye medlemmer er en forenings viktigste oppgave, fastslår leder i KSF, Hans Ragnar Naper. I dag lærer unge kragerøseilere sportens finesser om bord i en RS Feva, en tomanns seiljolle for barn og unge. Tomannsjollen er ypperlig egnet til opplæring, siden en nybegynner kan seile sammen med en erfaren seiler. RS Feva er en internasjonal jolleklasse, konstruert i 2002, og valgt ut av Norges Seilforbund til å væreett av satsingsområdene for rekruttering til seilsporten for barn og unge. I tillegg til storseil og fokk, har denne seiljollen gennaker, et stort medvindsseil som kombinerer egenskapene fra spinnaker og genoa.
Norsk seilsportliga
Kragerø Seilforening ønsker et høyt sportslig nivå, og vil etablere et godt regattalag i nysatsningen Norsk Seilsportliga. KSF har kvalifisert seg for 1. divisjon, og under årets første regatta i Bodø seilte laget inn til en solid sjuendeplass i konkurranse med Norges beste seilere. Øivind-Tore Mylius er nestleder i KSF og primus motor bak den sportslige satsningen. Med seg på laget har han Johannes Brekka, Børre Brekka og Sondre Børresen. Divisjonens øvrige seilaser i 2018 er i Molde (juli), Larvik (august) og Arendal (september).
Seilasene seiles i båttypen J/70 med fire personer ombord. Hver seilforening stiller lag fra sine egne medlemmer. Det skal ikke være flere enn seks på hvert lag, og minst én av de fire seilerne ombord må være under 22 år. Seilsportligaen arrangeres 18 andre land i Europa, blant annet i Danmark, Sverige og Finland.
– I år er målet å etablere laget fra KSF med stabil seiling i 1. divisjon. I løpet av tre år ønsker vi å være med helt i toppen, for å kjempe om opprykk til landets øverste divisjon, avslutter nestleder Mylius.
Kragerøterna
– Et eventyr fra virkeligheten
I KSF er seilsport mer enn hurtigseiling med moderne plastbåter. Foreningen ivaretar også kystkultur og tradisjonelle trebåtseilere. KSF har undergrupper for blant annet BB11, seilkogg og Kragerøterne. Seilforeningens Leif Inge Thorsen forteller at Kragerøterna er Norges største seilende kjølbåtklasse i tre. Utviklingen av den lokale seilbåten er et eventyr fra virkeligheten med bakgrunn i pram-seilaser, som unge gutter fra Øya, Løkka og Hovedbyen arrangerte. Seilasene ble sett på som unfair, fordi prammene var av ulike lengder og hadde forskjellig seilareal. Det ville KSF gjøre noe med.
Terneeventyret startet i 1938, da seilforeningen utlyste en konkurranse om å konstruere en billig, synkefri entypebåt, beregnet for juniorer. Vinnerbåten ble Kragerøterne bygget av den dyktige båtbygg-eren Carl Iversen fra Kilen. Terna er ment å seiles av to personer, men kan fint seiles alene. Terne nr. 1 og 2 ble bygget og sjøsatt i august 1939. I løpet av de to første årene ble det bygget 31 båter. Nye Kragerøterner bygges fortsatt, hittil nærmere 700. Alle ternene bygges etter de samme strenge regler og mål som i 1939, og alle må kontrollmåles før de får lov til å stille i regattaer.
I 1977 ble Terne-klubben startet av ildsjeler som ville bevare Kragerøterna som den entypebåt den er, og verne om de strenge regler og mål den bygges etter. Terne-klubben har også ansvaret med å oppbevare alle målebreva på ternene og bistå arrangørene av Norgesmesterskapet i klassen.
Interessen for Kragerøterna økte gjennom 1980-tallet, og klassen ble landets største seilende kjølbåt i tre.
Skåtøy Rundt for Kragerøterner arrangeres i samarbeid med KSF hvert år i juli, med start fra Saltneven. Deltagerne står på land med seilene under armen når startskuddet går, og ingen får kaste fortøyningene før et seil er riktig satt. Deltager rekorden er på 81 startende. I Skåtøy Rundt og Norgesmesterskapet er det lovfestet at det skal være minst to personer i båten. NM avvikles helgen etter Skåtøy Rundt.
Terneklubben håper mange vil ta turen ut til foreningens seileranlegg på Saltneven, og oppfordrer:
Ta en prøvetur i en ekte Kragerøterne.
www.terne-klubben.com
