Tilhører du gammelt ferielivsaristokrati som har feriert i Kragerø siden før krigen, er du i Kragerø for å vise frem den nye Goldfishen og Rolexen din, eller er du tradisjonell middelklasseferierende som ergrer deg over renovasjonsordningen i Kragerø og rekeprisene sommerstid?
Tekst: Tor Kjetil Gardåsen • Foto: Haakon Sundbø, Espen Johannessen og privat
I Telemark museums bok Ferieliv i Kragerø fra 2012 beskrives ulike typer ferierende. Mange kan nok plassere både seg selv og kjente i en eller flere av gruppene. Ferie i Kragerø er en krig med symboler, er den dristige påstanden til forfatterne av boka.
Symbol og livsstil er ett av de sterkeste kjennemerker for menneskelig kultur. Adferd og ting som forteller om status og samfunnsklasse har eksistert til alle tider og i alle samfunn. Så er det da heller ikke å undres over at nettop sommerkragerø er fullt av dette. Vi skal se på noen av de gruppene som er å finne i Kragerø sommerstid og som forfatterne har kommet frem til etter å ha studert Kragerøs feriebefolkning gjennom flere år.
Forretningsmessig og tradisjonsbasert
Vår klassiske oppfatning av sommergjesten i Kragerø er mannen fra Oslos vestkant med gammelt landsted og en familie som har feriert her i generasjoner. Han mener at han kjenner Kragerø ut og inn og at kragerøfolk også kjenner ham. Han er av den oppfatning at han blir ekspedert først i butikkene fordi innehaveren var på hils med både hans far og bestefar. Lang ferielivsansiennitet er et adelsmerke i Kragerø. Det som gjør det ekstra eksklusivt er at det er en status som ikke kan kjøpes, men må arves. Dermed vil den alltid være forbeholdt de få.
De som hører til i denne gruppen kan ikke tenke seg noe annet sted å være i ferien enn Kragerø. De føler en sterk tilknytning til byen og er bevisst på lokale tradisjoner. Gjennom et langt ferieliv har de tilegnet seg mye lokal kunnskap. Man er villig til å stå opp og «forsvare» Kragerø i alle sammenhenger (det regner f. eks. aldri i Kragerø). Selv om man bor et annet sted, er det i Kragerø man føler at man lever og har sin egentlige tilhørighet.
Ferielivsaktivitetene dreier seg om å administrere arbeider på hytta, lesing, golf og sosial omgang med egen familie og vennekrets. Hytta – eller ofte landstedet – har høy kvalitet og bra beliggenhet, men hytte/leilighet i nye feriebyer med god standard er også akseptabelt.
I symbolbruken er det ofte det velbrukte og tilårskomne som gjelder. Blant båter er Fjordlingen fra 1960-tallet det rette å legge til i Blindtarmen med, iført den slitte vindjakka. Status vises gjennom diskrete virkemidler. Å ha hytte i Kragerø begrunnes ikke med at det er status, men omtales i rasjonelle vendinger som at det er passe langt fra Oslo, familietilknytning, naturen etc.
– Eldregenerasjonen i denne gruppen sitter lenge med hytta lenge før de overdrar den. Mellomgenerasjonen på 40 – 50 er på hytta på de eldres nåde, og feriehverdagen kan ikke sjelden minne om patriarkalske familier i førmoderne samfunn, har de to ferielivsforskerne funnet ut.
– Vi har fått en del fornøyelige beretninger rundt dette. Tilværelsen er da i stort og smått styrt av de eldre, og de for lengst voksne barna har bare å innordne seg. De eldres bestemmelse kan omfatte alt fra hvordan hytta skal være utstyrt til hvem som får lov til å komme på besøk, bordplassering, hvor lenge gjestene kan bli og hva alle skal gjøre. Dette kan være en lidelse for de middlelaldrende barna, men de har få muligheter til å flytte ut og etablere sitt eget på grunn av de høye hytteprisene. Motstrategiene er gjerne å overhøre eller sabotere i det stille.
Nytelsessøkende ferierende
En annen gruppe er de såkalt nytelsessøkende, mennesker med en moderne urban livsstil. De arbeider hardt i det daglige og vil ha Kragerø som et fristed å slappe av. De er i Kragerø for å ha det gøy, treffe venner, hygge seg, koble av, nyte sol og sjø, kafeer og konserter, ha sosial omgang, kjøre båt og vise frem sine siste anskaffelser. Disse har i det daglige en moderne og ofte materialistisk livsstil. De ønsker å bli oppvurdert av andre. De følger trender, søker nytelse og fornøyelse, selvrealisering og individuell utfoldelse.
Gjennom ferielivsanskaffelsene prøver man å vise at man er godt stilt og har lykkes. Forbruksgjenstander som båter, utstyr og klær er symboler for fremgang og en måte å virkeliggjøre livsmål på. Friskhet, sportslighet, trendsøking, opplevelse og avslapning er stikkord. Båten skal være rask, stor og luksuriøs (Princess, Goldfish, Windy), eller rib.
Ferieklærne kan være moteklær og seil-jakke, men alminnelige praktiske fritidsklær er også greit. Hytta kan selges eller byttes ut med noe annet dersom man får solgt til en akseptabel pris eller finner noe som man synes er bedre. En har ikke alltid noen sterk følelsemessig tilknytning til Kragerø, men vet at det er her man bør være om sommeren. Kragerø oppleves likevel som en sjarmerende by med trange gater og hyggelige kafeer. Byen skiller seg fra storbyer og bør holde på det.
De kan være opptatt av det autentiske ved Kragerø. Norsk tradisjon har appell til unge urbane mennesker, bl.a. fordi de er internasjonalt orientert og bereist og ser verdien av norsk kultur, men også fordi det vil styrke Kragerø som turistprodukt i et kresent marked. Tilslutning til tradisjoner gir uansett et positivt image, noe som er viktig i omgang med andre og i jobb.
Selvplagende sosialdemokrat
Den norske sosialdemokraten fra 1950- og 60-tallet er fortsatt en levende skikkelse. Han slutter opp om hevdvunne verdier som nøysomhet, forsiktighet og sparsommelighet. Man skal yte før man kan nyte, ha fornuft i forbruk, drive sparing, ha lovrespekt og ellers slutte seg til verdier som puritanisme, trygghet, religion, helse og patriotisme. Forankringen er i tradisjonell norsk bonde-, by- eller arbeiderkultur. Levemåten på hytta preges av forsiktighet, ikke sjelden på grensen til det spartanske. Nyanskaffelser av materiell art er veloverveide. Målene med hyttelivet er en livsform lik den tradisjonelle, som man oppfatter som den rette ved kysten.
– Mange av førstegenerasjons hyttebyggere i kragerøskjærgården tilhører denne gruppen, forteller forfatterne. Hytta er bygd opp gjennom slit, og slitet har en egenverdi med frakting av materialer i pram med påhenger, arbeid med å få frem ting og fysisk innsats som gir velvære etterpå. Moralsynet er knyttet til askese som kan fremstå på grensen til selvplaging. En informant fortalte at foreldrene, som hadde opplevd krigen, ville at barna skulle ha tilsvarende forsakelser når de var på hytta ved å bære tunge bører i bratte bakker og kjenne harde furubord og grovvevet ullstoff mot kroppen.
Ferien oppleves som meningsfylt ved å sette ting inn i motsetningskategorier som et før/nå-perspektiv, et godt/dårlig, rett/urett-perspektiv etc. Det legges vekt på moral, og en er ofte moraliserende overfor andre grupper, f. eks. der hvor tradisjonelle verdier ikke respekteres (de yngre vil ikke spise makrell o.l., noe som har å gjøre med at det er moralsk riktig å ta vare på de matressurser som naturen byr på og som er gratis).
Noe som gir en ekstra dimensjon til feriehverdagen er å hygge seg med småergrelser knyttet til funderinger omkring alt som ikke er som det burde være i Kragerø (hytterenovasjonen, rekeprisene, farten på sjøen etc.) eller at alt ikke er som det var før.
Rørleggeren fra Grenland
Til en moderne arbeiderklasse hører den foretaksomme og hardtarbeidende håndverkeren på ferie. Han liker ferielivsaktiviteter som fisking, grilling, å sitte i båten eller på hytte-trassen, ha det sosialt, drive praktisk arbeid og ellers avslapning.
De som hører hjemme i denne gruppen steller på båt og hytte selv. De er praktiske pga. at de har et praktisk yrke. Det gjøres byttearbeid med andre på hytte og båt, og slik skaper man seg verdier som andre må betale mye for. På denne måten kan en skaffe seg både bra hytte og båt gjennom egeninnsats, forbindelser og fagkunnskaper. God materiell standard bifalles så lenge den ikke fremstår som «kaksete» og «blærete».
Ferien har ofte et matnyttig formål. Man er opptatt av naturen som en ressurs å høste av (alle former for fiske, sjøfugljakt etc.). Naturen er noe som skal utnyttes og tilrettelegges for bruk. En høster så lenge det er noe, og tanker om ressursforvaltning er lite forankret i boklig kunnskap.
Ungene klarer seg selv i ferien, og en er ikke spesielt opptatt av at de skal gjøre eller lære bestemte ting. At ungene aktiviserer seg selv mens foreldrene slapper av er en god situasjon. Dette er ulikt andre grupper, som kan ha relativt ambisiøse opplegg for sine barn, som går ut på at de skal lære eller oppleve mest mulig i ferien. I dette går det et markant kulturskille i dagens Norge.
Man har lav terskel for tilgjengelighet («lett å komme innpå») og tar spontan kontakt med venner og kjente eller med andre ferierende. Omgangstone og samværsform er uformell, og en dyrker en spøkefull tone. Gruppen har i det hele et ubekymret ferieliv.
Kragerø er et praktisk og trivelig sted å handle og stikke innom, men byen kan ellers bli litt «ståkete». En er uforstående til mye av det «jåleriet» som er å se i byens gater fra hovedstadsferierende og andre. Kvinnene synes at bylivet er spennende og kan føle seg tiltrukket av kafétilbud og shopping, mens mannen trives best i båten ved brygga, gjerne med en øl, mens kona er i byen.
Bærumsungdom i full fart mot skjær
En gruppe som folk i Kragerø er svært opptatt av er ungdommene fra Oslo vest og Bærum. Blant lokalbefolkningen verserer det utallige oppfatninger og historier om dem, selv om de fleste kragerøfolk bare i liten grad er i kontakt med dem. Likevel blir de tilskrevet mange egenskaper, som å være overlegne og støyende, gå i dyre klær, strø om seg med penger og komme i klammeri med politiet nattestid.
Intervjuene med vestkantungdommen i prosjektet ga inntrykk av ungdommer som ønsket å gjøre kule og sportslige ting (vannski, wakeboard, dykking). Slik sett har de en del til felles med de nytelsessøkende ferierende. Det er «fett» med en bra hytte, som må ha stor brygge og en del andre kjennetegn, men en er også åpen for idyll. Idealbåten er rask, stor og luksuriøs (Princess, Goldfish). Til vanlig kjører de rib eller jeep. De fleste oppfatter Kragerø som en kul by med godt restauranttilbud og all right butikker og som et trendy sted å feriere i juli måned.
Gjennom sin adferd har de gått for å være synlige og lette å legge merke til. Samtidig er mange opplært i høflig og dannet fremtreden. Dette er ungdom som har fått med seg en god porsjon dannelse og manerer hjemmefra og er oppvokst i «møblerte hjem» på vestkanten. De er oppdratt til å skille mellom god og dårlig smak og innehar klassiske verdier i en senborgerlig dannelsestradisjon med elementer som fiolinspill, cembalo, Sølvguttene, teater, museer etc.
Elever ved Kragerø videregående skole var imidlertid bekymret over deres sjøferdigheter. Kragerøungdommen visste hvor skjærene lå, bærumsungdommen gjorde det ikke, og kragerøungdom fortalte at de mer enn en gang hadde sittet med hjertet i halsen når de så dem i full fart mot et undervannsskjær.
Akademikeren med myke livsverdier
Fra gammelt av har Kragerø vært feriested for akademisk elite fra hovedstaden. Å si at man har feriested i Kragerø er noe man godt har kunnet gjøre blant mennesker med høy kulturell kapital.
Denne gruppen tilkjennegir at opplevelse og stemning er en viktig del av ferien: naturopplevelse, opplevelse av kultur, fortid, gjenopplevelse av barndommen, lysstemninger i sjø og himmel, praktisk enkelt arbeid, studere naturen etc. Ro og harmoni og balanse mellom menneske og natur oppgis som viktig. Man bruker tid på å filosofere rundt emner knyttet til skjærgården, slik som forholdet menneske/natur, skjærgårdens egenart og dens fremtid, feriefolkets karakter, trusler mot bosetning og primærnæringer, miljøproblemer, virkemidler for vern etc.
Enkelt friluftsliv i kajakk, robåt eller selvbygde farkoster er et ideal. Utnyttelse av naturen (f. eks. fisking) skjer ikke først og fremst ut ifra et rent matnyttig perspektiv, men ut i fra en tanke om at mennesket er en del av naturen og at det er en ideell målsetting å leve i pakt med den gjennom selvberging. Opplevelsen knyttet til naturutnyttelsen for barn og voksne kan være viktigere enn selve fangstutbyttet.
Gruppen er opptatt av gode og riktige aktiviteter for barna. De vil gjerne at barna skal lære de klassiske ferietingene og bli glad i enkle aktiviteter gjennom å gå på tur, plukke jordbær, fiske krabbe, studere fugler, lære å ro, spille brettspill, ha samlingsstund på kvelden, lære om natur og kultur rundt hytta osv. De betrakter sitt ferieliv som hevet over andre gruppers ensidig «matnyttige» og pragmatiske ferieliv.
Dette innebærer også at man tar avstand fra et vulgærmaterialistisk ferieliv og ønsker å heve seg over materielle anskaffelser og «statusjag». Primitive elementer i ferielivsstilen er viktige symbolmarkører (ikke strøm, trebåt, kajakk). En gir tilslutning til og har som mål å realisere en asketisk/idealistisk ferieliv-sideologi og å søke ekte verdier ved ferielivet, men erkjenner at det i praksis ikke alltid er like lett å leve opp til. Gruppen trekkes til områder med utpregete natur- og opplevelsesverdier. Jomfruland er gruppens kjernelandskap i kragerøskjærgården.
Hytta kan godt være gammel og primitiv, og en kan slå seg til ro med slik standard for en tid. Moderniseringer haster ikke. En ser sjarmen i det gamle, men avviser likevel ikke moderne løsninger etter hvert dersom anledningen byr seg. Man liker enkel leve-måte, men innser likevel at det ofte er vanskelig å gjennomføre konsekvent. Gruppen er derfor også nytelsesorientert og går gjerne på kafé, gallerier, konserter etc. Man synes at friluftsområder for allmennheten er viktig. Mange i denne gruppen er imidlertid hytteeiere selv og kommer fra familier med gamle feriesteder. Rundt egen hytte er det derfor ofte noen terrengmessige særegenheter som gjør at det ikke passer så godt med allmennhetens tilgang akkurat der (skrenter, skygge, for bløt bunn til å bade, tornekratt etc.).
Det finnes en flora av ulike mennesketyper og ferielivsstiler i Kragerø sommerstid. I gatene, i butikkene, på sjøen og på konsertene finner vi dette endeløse mylderet av folk med ulike smaker og livsstiler. Dette er kanskje noe av det som aller sterkest kjennetegner det levende og mangfoldige sommerkragerø.
Tor Kjetil Gardåsen og Jørgen Haave:
Ferieliv i Kragerø.
Utgitt av Telemark Museum.
Skien 2012.
