Per og Per vil lære mer om kragerø bak fasaden. Veien til kunnskap er smal. Gutta utforsker smau.
Tekst: Per Apelseth – Foto: Per Stian Johnsen
Perlen blant kystbyene har mange sammenklemte passasjer mellom bygninger som har fått sin plassering uten en overordnet plan. De trange gjennomganger kalles smau, og er en del av byens spesielle sjarm. Per og Per rusler rundt i disse sjelfylte byrom under sommerkveldens blå lys. Denne undrende reportasje bygger på den leselige delen av Pers notater, og er inspirert av det uleselige. Opplevelsene i smaunaturens kulturlandskap må nytes lik vin som skylles over en løssluppen tunge, smakes og svelges.
Kragerøfolk drikker ikke i smug, men i smau. Smau er gater som har hatt en trang fødsel, og aldri vokst seg store. Å gå gjennom smauene på vei hjem, er et tegn på diskresjon. Man unngår oppmerksomhet. Ånden som går i smug, smyger, smetter, snor seg og stiltrer. I smug er i det skjulte. En grunn til å gå i smau er ønsket om å oppdage noe man ikke finner andre steder.
I smau kan hunder snakke
Lady (cocker spaniel) havner i skumle bakgater, og Landstrykeren (kjøter) blir hennes redning. I smuget bak Tony’s Town Square Restaurant spiser Lady og Landstrykeren spagetti til snutene møtes. Dette klassiske måneskinnsøyeblikket en Bella Notte med trekkspill og mandolin, fører til unnfangelsen av lille Fant og hans tre søstre. Disneylands smug ble en del av Pers oppvekst, der Fant stadig er med i fortellingen. Heavy on the Meatballs, sier restaurantsjef Tony. Det er vakkert.
En gjenganger i trange gjennomganger
Med påtatt heltemot passerer Per og Per Knivstikkersmauet. En atletisk og fryktløs kragerøkvinne blir med dem. Gitte har vokst opp I byen, og kjenner smauenes hemmelig-heter. I sin barndom klatret hun på utsiden av kirkens gjerde. Der hang hun i armene over Kirkebukta, til gamle koners forferdelse. En djerv prestasjon av Pers nærmeste relasjon. Alle tre kjenner historien: Christian Hansen Ernst var en kultivert mann, pent kledd og snakket flytende dansk. Christian hadde i store deler av sitt liv oppholdt seg ved det kongelige hoff i København og i Christiania. Å bli postmester i lille Kragerø må ha vært en overgang. Marcus Bærnholt nevner Ernst i sitt manuskript om Kragerøs tidligere historie: Christian Hansen Ernst var Morian. Han var Postmæster, og blev ihjelstukken paa Gaden om Natten den 17de Aug. 1694. I ettertid har personer med tilbakeblikkompetanse sådd tvil om drapet har funnet sted. Historien endres i smug, mens man hører et smauvandrende gjenferd hviske:
I en blodpøl min siste dag
Avind endte mitt jordeliv
I et smug det siste åndedrag
Grunde stakk meg med sin kniv
Lys lager er lys lager, men hva er fakta bak Knivstikkersmauet? Hvorfor stikke postens mann med kniv? Krangel over porto og nye takster? Ville ikke postmesteren sende ut post på lørdager? Var det konkurrerende private posttjenester som ville ha en større del av postmarkedet post mortem? Derom strides kanskje de lærde, men ikke Per eller Per. I forhold til de lærde er de ulærde. De er som to blanke ark, tabula rasa, enten det betyr skrapt helle eller ren tavle. Per og Pers kunnskap er bygd opp omkring erfaringer og sanseoppfatninger av verden rundt dem. Dessverre er de i liten grad interesserte i å lagre kunnskap, men er ikke de eneste som har denne utfordringen. En gang vil kanskje de impulsstyrte oppleve rettferdighet, men hvem bryr seg om det.
IL VICCOLO
Flere utsøkte smau møtes ved en oase i det komprimerte gatelandskapet. Il Vicolo er en perfekt syntese av delikatessebutikk og italiensk bakgårdsbistro. En kulinarisk smauopplevelse med en duft av safran. Det italienske navnet på serveringsstedet kan oversettes til Smauet. Smauvandrerne smyger seg rutinert inn til en pågående mat- og vinsmaking. Det passer altfor godt. De blir sittende som gjester, og kjenner seg blant venner. Margot, Daniel og Sandra tester det Vilde serverer. Det utvikles en meny ut fra delikatessebistroens fokus på nytelsen av ost, vin og spekemat.
Lukter at den smaker godt
Ost er lidenskap, og Il Viccolos Vilde serverer lidenskapen. Per leser om Munkebyosten, produsert med franske cisterciensermunkers tradisjonelle ostekunnskap i et kloster nær Levanger. Fylden og den norske melkens naturlige egenskaper gir en halvfast ost av førsteklasses kvalitet med særegen konsistens og fin aroma. Den glatte og fine osteskorpen blir daglig vasket for hånd i en fem ukers modningsperiode. Osten blir kjellerlagret på granplanker og vendes daglig. Modningen gir et særpreg og en smak som forfører selv den mest kresne gane. Smaksopplevelsene står i kø. Del opplevelsen med venner, foreslår osteelsker Per. Han kan også anbefale stedets tapas ut fra egne smakfulle erfaringer.
Per noterer bruddstykker av Vildes presentasjoner: Chorizo bellota, Cappe al Amarone, oransjevin, Meinklang, østerisk økologisk vin, supert til and, sødmefylt og frisk, elegant juicy skinke fra frittgående svart gris, brent paprika og chili.
– Det lå en Skruf her, sier snusfornuftige Sandra med savn i stemmen. Skruf’en kommer til rette.
– Få øynene opp for hva den lille byen har å by på, oppfordrer drivkraften Vilde, som med sine delikatesser har skapt noe spesielt på et lite sted. Folk trenger matbevissthet, og Vilde vil bidra. Utvalget trenger ikke være så stort, når man har det beste.
Å rusle i smug er veggnær vandring.
Per og Per krysser større gater og avslutter vandringen i Barekoza smuget. Der slapper Sissel og Espen Solbakken av etter en bedre middag. Paret har overtatt bygården kalt Evensen. De pusser opp en leilighet der kjøkkenet enda ikke er klar til bruk. Sissel og Espen har derfor spist seg rundt om i Kragerøs restauranter, og forteller om positive matopplevelser.
Per synes opplegget med stengt kjøkken høres smart ut. Han spiser gjerne i smug.
