Med håndball i genene

Slekt følger slekters gang heter det i en sang. I Kragerøhåndballen arves lidenskap for håndballspill.

Tekst: Per Apelseth • Foto: Per Stian Johnsen

Sammen med Reidun Heia trente Petter Carlsen datteren Hedvig, tvillingsøster Karen og deres årskull de første sju år av håndballkarrieren. Petter var selv en ivrig og talentfull håndballspiller med kamper for Norges juniorlandslag, og selvfølgelig flere sesonger for Kragerøs lag i Eliteserien. Petter trekker frem trenerne Inge Hansen og Jon Reinertsen som viktige for sin utvikling på håndballbanen. Da han flyttet til Oslo for videre utdannelse spilte Petter først for Nordstrand, men ble mens Terje Tønnesen var trener utleid av Kragerø til Kjelsås, slik at han fremdeles kunne spille for moderklubben. Kragerø hadde flere bortekamper i eller nær Oslo, og trengte forsterkninger i spillerstallen. Petter har flere gode minner fra tiden som håndballspiller på høyeste nivå, og er glad for at han har fått trene neste generasjon talentfulle håndballspillere. Hedvig husker godt trenerne fra oppveksten: Med Reidun og pappa var det mye lek og moro som gjorde håndball gøy. Simen og André tilførte håndballkompetanse og alvor, noe som ble viktig for min håndballinteresse og treningsdisiplin. De stilte store krav til oss som juniorspillere og skapte en god treningskultur og felleskap i Kragerø, der vi alle fikk ett veldig nært bånd. Hedvig spilte håndball i Kragerø frem til junior og damelag, og tilbrakte en sesong i Gjerpen HK mens hun fortsatt jobbet i Kragerø. Da Hedvig flyttet til hovedstaden for å starte studier ble det prøvespill for Fjellhammer i 1. divisjon. Siden klubben på denne tiden hadde tre venstrekanter, spilte hun en halv sesong i Kjelsås. Så fikk Fjellhammer to nye trenere som ville satse på Hedvig som venstrekant. Hun takket for tilliten, og har fått mye spilletid i årets sesong som venstre kantspiller. Klubben har som målsetning å være i øverste del av 1. div. Hedvig trives med håndballspill på godt nivå, kombinert med veldig spennende studier i fysioterapi. Hun går nå andre år på høyskolen, og blir introdusert for stadig nye fagområder som hun har lyst til å fordype seg i. Kanskje jobber hun på sykehus en tid etter endte studier. Fysioterapifaget gir flere muligheter. Det hadde også vært gøy å jobbe inn mot idrett og trening etter hvert, innrømmer Hedvig, som har fått fart påhåndballkarrieren i Fjellhammer.

Håndball ble et veldig naturlig valg for Tuvas far Simen, som var aktiv i flere idretter som fotball og langrenn. Mens prestasjonene i langrennssporet ifølge Simen kan forbigås i stillhet, ble han kragerøsspilleren som oppnådde størst fremgang på håndballbanen. Han spilte profesjonelt i tysk Bundesliga, i Sandefjord TIF Håndball, i den danske toppklubben Aalborg i tillegg til å være spiller og senere trener i moderklubben Kragerø IF Håndball. Tre sesonger var han toppskårer i den norske eliteserien, ble kåret til Årets spiller i 1989, og rakk 106 A-landskamper for Norge. Treneren Radoslav Mutic betydde mye for Simens utvikling som ung spiller. Sammen med André Sæteren overtok han treneransvaret for de talentfulle håndballjentene etter Petter Carlsen og Reidun Heia. Simen verdsetter å tilbringe tid sammen med datteren, og kunne følge opp de unges sportsinteresse. Vi har vært rundt jentelaget hele tida, fastslår Simen. Tuva har gått gradene i Kragerøhåndballen, og kom tidlig med opp på damelaget. Først med Paul Gundersen som trener, så med pappa Simen og André. Via Gjerpen HK gikk håndballferden videre til Larvik HK. Tuva ville studere, og startet lærerutdanning ved Oslo Met. Nå spiller hun i Oppsal som dessverre rykket ned fra Eliteserien etter fjorårssesongen. Men Oppsal satser videre, og klubbens mål er å komme tilbake til REMA 1000-ligaen raskest mulig. Årets sesong har vært god, og Oppsal kjemper om opprykk med Gjerpen HK som den nærmeste rivalen. Tuva kan spille i flere posisjoner, men trives best som midtback og playmaker. Hun vurderer videre studier i økonomi, og vil bygge kompetanse over tid. På håndballbanen tar jeg det litt som det kommer, og spiller så lenge det er gøy, sier Tuva, som setter pris på moderklubben: Kragerø IF Håndball er kanskje en liten klubb, men rekrutterer og utvikler gode unge spillere. Tuva er selv blant av disse unge kragerøtalentene som satser vider mot norsk topphåndball.

Pappa André spilte for Kragerø i Eliteserien hele sin karriere, en målhungrig strekspiller med kraftfull innsats både i angrep og forsvar. Han berømmer håndball som lagspill, med vennskap og fellesskap i trening, kamp og fritid. Samtidig var kulturen i Kragerøhåndballen seriøs. Sporten betydde mye både for spillere, klubb og lokalsamfunn. Man ønsket om gode sportslige resultater. Under oppveksten var André innom flere idretter, valget falt naturlig på håndball både pga. kamerater og far Arnes store og langvarige innsats for Kragerøhåndballen. Håndballtreneren André har selv opplevde mange gode trenere, og nevner bl.a. Radoslav Mutic, Jon Reinertsen, Terje Tønnesen, Peter Kreutzmaier, Pål Oldrup jensen, Torben Klingvall, og selvfølgelig Simen Muffetangen og Paul Gundersen. Den erfarne spilleren kan også mimre litt om håndballsporten utvikling. André opplevde selv utendørsturneringer som Kragerølekene på underlag av grus og asfalt. Skrubbsår var vanlig, og i regnvær ble fingertuppene tapet for å få bedre grep om ballen. En fjern fortid for dagens unge spillere. Maja kommer altså fra en engasjert håndballfamilie, og forteller at hun alltid blitt med foreldre og søsken i håndballhallen: Dermed var det jo helt naturlig at jeg også skulle starte med håndball. Håndballsporten er gøy og betyr veldig mye for meg. Jeg liker vennskap som oppstår mellom spillerne, det gode miljøet og samholdet i laget. Har veldig mange venner som jeg har spilt med tidligere. Maja viser sammen med Hedvig og Tuva at Kragerø IF Håndball er en klubb som jobber godt med talentutvikling, med kultur for å trene mye. Det skaper ettertraktede spillere med et stort potensial, som gjør seg bemerket i nye klubber. De har talent og ferdigheter som er spennende, og er vant til en spillestil med høyt tempo i det offensive spillet. I Larvik har vi vist at vi presterer bra, og har noe på gang, forteller Maja. Det er mange gode lag i divisjonen, og alle slår alle. Selv har jeg egentlig ikke satt meg noe langsiktig mål. Tar det litt som det kommer, og stresser ikke med noe. Som juniorlandslagsspiller ble Maja Kragerøs første verdensmester i håndball. At hun kan nå langt som håndballspiller er det ingen tvil om.