Perlen blant kystbyene har skuldersesonger på sidene av høysesongen. Espen J. & The Magnificent Seven testet sommeraktiviteter i oktober.
Tekst: Per Apelseth • Foto: Per Stian Johnsen og Jeanette brubakken
Denne første lørdagen i den tiende måneden inntar småbyens mest turglade magasin-kvinner og – menn faste og flytende brygg-er med målsetning om å entre hyperraske Kragerø Rib. Målet er å bli sjøklare. De blir vennlig veiledet av Ribfører Geir Lia. Det ukoordinerte båtfolket må oppføre seg, og iføre seg sikkerhetsutstyr i henhold til krav fra havets HMS avdeling, og sikkert Sjøfartsdirektoratet. Før var det vill vest på sjøen, nå er det bare vest.
Om vestenfor sol eller østenfor måne
Ta vest på om bord i tilfelle du går ned
I åpen båt må man også ha på seg parkdress, ifølge den kyndige båtfører. Og skibriller. Og hansker. Seriøst? Alt viser seg i løpet av en fartsfylt ferd å være nyttig og nødvendig, men slike fakta er det selvfølgelig ikke lett å innse i fasen der man går fra å være sjøuklar til å bli sjøklar.
KRAGERØ RIB
Faktum er at det ferdigpåkledde båtfolkfølget minner om en barnehage på utflukt, eller bare på flukt. Hva er forskjellen? Man har jo sett statsminister Erna danse ut og inn av helikoptre på oljeplattformbesøk i Nordsjøen, ikledd lignende heldress. Og på enkelte øyer i kragerøskjærgården brukes visst de heldekkende plaggene som bunad. Og bunad er festantrekk. Man er altså kledd som landets øverste politiske leder, og samtidig antrukket for fest. Livet kan vel ikke bli bedre…
Humøret er i alle fall på topp blant de utvalgte sjøfriluftslivsreiselivstesterne når de noen minutter senere beveger kroppsmassen i takt og utakt med det oppblåste båtskroget fra bølgetopp til bølgetopp på utsiden av Jomfrulandet, mens knopmålerens arm praktiserer maksimale leddutslag. Jump for Joy, er det noe som heter. Om bord er man svevende vektløs med unntak av tiden man ikke er det. Livet er en bølgedal, blir det sagt. Det stemmer ikke om bord i Kragerø Rib. Livet er topp i hopp fra bølgetopp til bølgetopp.
GUMØY
En frodig og spennende øy viser seg i den krystallklare kystluften. Følget rusler i land og inntar den fruktbare øya. De passerer byggeklare boligtomter på veien til et av øyas diskrete underverker, en ni hulls golfbane. Golfkøller dukker opp i hendene på kyndige og ukyndige, og golfballer sprer seg egenrådige utover det grønne gressteppet som hvite perler. Golfballer følger ikke alltid spillerens intensjoner med hensyn til retning og av-stand. Noen baller forviller seg til og med ned i sandbunkere eller ut i villmarka. Det blir snakk om lange hull, men de fleste ser like ut. Noen har slått plenen. Hva galt har den gjort?
Golfbøllene inviteres hjertelig inn på gården til Ellef Ellegård. Gjestene sitter ved bordet av or på formannskapsbenker, som hvitmalte vitner om Ellefs politiske engasjement. En munnladerkanon avfyres til ære for den i følget som feirer bursdag. Nina. Den spraglete gruppen blir til et gjestebud som nyter gårdsfruen Wenches nystekte boller med saft og nytrukket kaffe, servert av den yndige Vilde. Livet er ikke det verste man har. Etterpå rusler gjengen langs velholdte veier og turstier, forbi Emil på Katt-hult og levende gårdsbruk. Ombord hurtigbåten blir kursen satt mot ytre skjærgård.
STRÅHOLMEN
Vi er privilegerte, sier Espen, i det følget spretter opp av Kragerø Rib og ribbes for sikkerhetsutstyr. The Magnificent Seven rusler over torget mellom huskrullen, og ut i haven til Espens sommerhjem. Her lades batteriene før en dramatisk topptur til øyas høyeste punkt i underkant av 11 000 mm over havets nivå. En luksuriøs nødproviant i form av ciabatta fra Alexandra Sten Jørgensen på kafé November, gir energi til nye strabaser.
Man blir lost rund i øyterrenget av verten som er stolt los av tiende generasjon.
Kulturlandskapets jorder er adskilt av steingjerder der krattveksten blir holdt i sjakk av beitende sau og arbeidsvillig ungdom. Denne typen ungdom holder til langt fra folk. De lønnes med rike ferieminner fra skjærgårdens utpost, en minimalistisk eksistens uten strøm og innlagt vann. På utsiden av den vakre, værhårde øya har Vårherre eller andre plassert mange lumske grunner, grunner som er grunner til flere dramatiske skipsforlis. Også grunner til at den småbyurbane gruppen søker trygghet i en taxibåt på sjøferden videre.
JOMFRULAND
Effektivt og behagelig blir ut på tur folket transportert av Aasvik Taxibåt fra Stråholmen til Jomfruland. I land på Øitangen møter de øyas profesjonelt behagelige og ekstremt lokalkunnskapsfylte Ruth Ellegård, selveste DNT Øitangen – Jomfrulandguiden. En bølge av quizspørsmål i form av en passe krevende og svært underholdende natursti skyller innover turgruppen ettersom den beveger seg på langs av den langstrakte øya.
Øyas vise omviser har sans for påfyll av kunnskap og strupelesk til forbausende tørrhalsede turgåere. Stemningen stiger til langgrunn høyde med fascinerende historie om bøkeskog, tidligere tider, friluftskirke, sjøkapring og vrakplyndring. Ved utleiehytta der Deccamasta en gang kneiset, åpner festfølget musserende vin til ære for den motvillig bursdagsfeirende. Korken går av nesten uten å skade noen i nærheten.
Det stadig mindre eksklusive følget blir heldigvis hentet av traktorfører Jens Halvor Jensen fra den sentrale Jensengården ved Tårnbakken. De får gleden av å sitte på en traktorhenger i moderat fart, åpner grinder og plukker opp andre bursdagsfeirende folk på sin ferd. Søstrene Auråen med ekte-feller blir med når en lang dags ferd mot natt avrundes ved Tårnbrygga Café. Innehaver Kenneth Lauring velsigner de skuldersesongtestende gjester med sin etter hvert legendariske fiskesuppe og blåskjelltallerken. Siden senker solen seg.
Hva skal man med en dag i morgen, når man kan nyte den man allerede har i Kragerø.
