Jomfruland ligger der som en molo for resten av skjærgården. Den beskytter oss og resten av øyene og fastlandet for vær og vind året rundt. Ikke bare oss mennesker, forresten.
Tekst: Katja Aarflot • Foto: Per Stian Johnsen
Fuglene vet også å ta en ladestopp her. Jomfruland ligger perfekt plassert for denslags.
Særlig før høsttrekket, trenger fuglene en ladestasjon. De gjør det vi andre gjør mens vi lader. Spiser, hviler og koser seg. Og venter på vinden. For først med perfekt medvind, tør de legge ut på det lange havtrekket mot sør. Det er små fugler vi snakker om. Helt ned i spurvestørrelse og mindre enn det. Klart de trenger litt vekt for å ikke bli tatt av vinden. Og ikke minst fett. Flaks med eikeskogen, da.
Roger Ehnebom viser oss rundt. Han har jobbet her i tre år. Og vært aktivt med på fuglestasjonen siden han var fjorten.
– Noen skal til Afrika. Noen ytterst får skal til Asia, sier han non chalant. Og han snakker ikke om reisesugne nordmenn etter Koronaen. Neida, det er våre egne, kjære småfugler han snakker om. Blåstrupen overvintrer i India og Pakistan. Utrolig nok. Og dette hadde vi ikke visst uten at noen ringmerket dem. Der kommer fuglestasjonen inn. Den er som en værstasjon for fugl.
Morgenfugl: Vakta starter kl.04.15 på Jomfruland fuglestasjon
Sommerfugleffekten
– Vi ringmerker fugl for å følge med på bestanden. Vi har ti fangsnett på samme sted hvert eneste år. Slik får vi lange dataserier som er viktig for å følge utviklingen. Vi rapporterer til Miljødirektoratet som står for miljøovervåkingen nasjonalt. Dataene vi får inn er et viktig våpen i miljøkampen. Funn viste for eksempel en veldig nedgang i svart/hvit fluesnapper for noen år siden. Etter snøfrie vintre, var de larvene de skulle spise når de kom hjem allerede blitt til flyende sommerfugler, og bestanden av fluesnappere gikk drastisk ned.
Slik kan vi se følgene av klimaendringene i økosystemene våre allerede, sier Ehnebom.
Klar for ringmerking 
Vi ringmerker fugl for å følge med på bestandene,,
forklarer Roger Ehnebom. Her ser vi en Gulsanger
Nytt tårn, nye muligheter
Fuglestasjonen har fått et flott nytt tårn. Det er åtte meter høyere enn det gamle. Hvorfor det?
– Det er veldig fordel å se over tretoppene når man skal se etter fugl, forklarer Roger. Og ler. For trærne på Jomfruland vokser. Så til slutt så de ikke småfugl for bare skog. Det måtte bygges, i høyden. Samtidig er Jomfruland innlemmet i Nasjonalparken, og Kråka er fredet. – Ikke kråka altså, men Kråka, smiler Roger. Han er glad for det. Nå kan både småfugl og sjøfugl hekke i fred her, og fugletitterne får gjøre jobben sin noenlunde i fred, de også.
