Det var på starten av 70-tallet at de første kjente organiserte strandryddeaksjonene fant sted i Kragerø. Økt kunnskap har gjort at det i dag ryddes flittig langs hele kysten, men fortsatt er det behov for at flere slår et slag for miljøet.
Tekst: Jeanette brubakken • Foto: Birgitte sjøberg
I mai arrangeres den årlige strandryddeuka, og hvert år ryddes det store mengder søppel langs Norges kyst. Per-Erik Schulze jobber i Naturvernforbundet, og med sin bakgrunn som marinbiolog har han bred kunnskap på feltet. Det Skjer i Kragerø ble med for å rydde på Jomfruland en solfylt søndag i mars. Da hadde det ikke vært ryddet på øya siden i fjor, og som forventet var det nok å rydde.
Schulze forteller at det meste av avfallet som blir plukket opp i naturen er lokalt, men at det også er en del som kommer drivende fra andre land.
Vi er flinke til å skylde på andre, men mesteparten av avfallet vi finner er vårt eget, sier han. Garn, q-tips og isopor er alle klassiske eksempler på vanlig avfall i strandsonen. Schulze forteller at mye av avfallet kommer fra industri, men at mye også kommer fra den øvrige befolkningen.
Man må for eksempel huske på at mellom fem til ti prosent av all kloakk går ut i havet. Alt du kan finne på å putte i do kan derfor havne i sjøen, sier han. I tillegg er det vanlig å finne søppel som turgåere har kastet fra seg på tur. Det vanskeligste for strandrydderne er imidlertid avfallet som ikke er så lett å se, som mikroplast og småbiter. Skrotet som blir plukket opp kan være rene dødsfellene for dyrene som oppholder seg der – både på land og i vann.
Først i Kragerø
Det var i 1972 at den første kjente strandryddingen fant sted i Kragerø. Den gangen var det lærer Jan-Erik Tangen og Johnny Kittilsen som tok med seg en klasse fra Porsgrunn for å rydde Stråholmen. Den gangen var det dårlige ryddeordninger, og hele prosessen ble dokumentert. Elevene som deltok var 13 år gamle, og ryddegruppa fikk mye oppmerksomhet i mediene.
Det er mulig at det ble ryddet langs kysten før dette, men på den tiden hadde vi ikke hørt om organisert strandrydding, sier Tangen. I april 1972 ble det dokumentert funn av blant annet 638 plastposer, 696 flasker og om lag 20 fulle sekker med plastfolie.
Det er veldig interessant å se dokumentasjonen fra 70-tallet. Vi finner ikke slike mengder på populære strender i dag, men fortsatt kan man finne mye rart i bukter som ligger mot vær og vind langs hele kysten, sier Schulze.
Årsaken til at Tangen og Kittilsen valgte å rydde Stråholmen på 70 tallet var at øya har en spesiell beliggenhet for fugl, med lave strender helt ytterst i havgapet.
Vi ser stadig bilder av skadede fugler på grunn av søppel, sier Tangen.
Tilrettelagt
Det er imidlertid ikke bare i strandryddeuka at folk kan rydde langs kysten. Alt ligger nemlig til rette for at folk kan rydde hver dag – hele året. Gjennom foreningen Hold Norge Rent, deles det ut gratis ryddeutstyr til de som vil ut å gjøre en god gjerning. I Kragerø distribueres ryddepakkene blant annet gjennom Kragerøsnekkeren. I tillegg deles det også ut gratis ryddeutstyr gjennom Kystlotteriet. Også etter at avfallet er plukket, er det tilrettelagt for folk flest. I Kragerø er det Skjærgårdstjenesten som henter og håndterer avfall. For å holde Norge rent er det i dag tatt i bruk en rekke hjelpemidler for å gjøre det lettere for de som vil ut å rydde. På ryddeportalen kan man blant annet rapportere inn forsøplede områder og registrere aksjoner. På den måten har man god oversikt over sitt nærområde i et kart.
Hyggelig aktivitet
Forbruket i dagens samfunn har økt betrakt-elig siden de første strandryddingene fant sted for nærmere 50 år siden. Uten økt fokus på problemet hadde kysten mest sannsynlig sett veldig annerledes ut enn den gjør i dag. Likevel er miljøet avhengig av folks dugnadsånd. Schulze forteller at det å rydde i naturen ikke trenger å være omfattende.
Det kan være en fin ting å gjøre sammen med familien. Det er alltid fint å gå på tur, og samtidig ha noe å gjøre underveis, sier han.
De siste årene har det vært en rekke strand-ryddeaksjoner i Norge. Skoler, lærere og andre grupper har alle gjort en viktig jobb i arbeidet med å holde Norge rent. Mens det tidligere var vanlig å kaste avfall i sjøen, er det nærmest allmennkunnskap at plast og annet avfall ikke hører hjemme i naturen. Schulze forteller at det å rydde langs kysten også kan være spennende, men at man må være forsiktig.
Man kan finne skatter, men man kan også finne farlige ting. Hvert år deltar tusenvis av frivillige på strandryddeuka over hele landet. Schulze oppfordrer folk til å bli med, men under-streker at hver dag er en strandryddedag.
Ting å huske på:
- Vær oppmerksom på fugl som hekker.
Er det hekkesesong, kan det være lurt å vente med å rydde området. - Vær oppmerksom på at det kan være glatt på svaberg og stein.
- Vær forsiktig med skarpe gjenstander, og bruk hansker om nødvendig.
- Registrer aksjonen på strandryddedagen – kanskje får du uventet hjelp.
- Hvis du tror det er rent, se litt ekstra nøye. Det er alltid mer under overflaten.
Strandryddeuka starter mandag 29. april. Strandryddedagen 2019 er lørdag 4. mai, men hver dag kan være en strandryddedag.
Ryddeportalen: Her kan du blant annet opprette ryddeaksjon, registrere funn, registrere forsøplet område, få informasjon om hvor du kan få tak i gratis ryddeutstyr og avfallshåndtering. I Kragerø er det Kragerøsnekkeren som distribuerer ryddeutstyr.
Kystlotteriet: Her kan du få gratis ryddeutstyr, og samtidig være med i trekningen av flotte premier. Ved å ringe skjærgårdstjenesten, henter de avfallet.
