Theodor Kittelsen

– vår egen hjemlengsels kunstner

Som om ikke det var nok med Edvard Munch og alle de andre berømte kunstnerne som har gjestet Kragerø i årenes løp – Theodor Kittelsen er født her, og stadig måtte han tilbake hit. Ikke minst er den lyriske Jomfrulandsserien skapt her med et anstrøk av hjemlengsel.

Tekst: Katja Cecilie Ræder Aarflot

Kittelsen bruker Jomfruland som bilde på et lengselens rike – et rike fullt av håp og drøm, vemod og lengsel. Naturskildringene er vare, og papiret er brukt som et naturelement. Han bruker akvarellmaling der vannet skal skildres og tørt kull der rullesteinene regjerer. Naturtypen bestemmer materialbruken.

Kittelsen er stadig var i møte med naturen. Det er som om stillheten og skjønnheten i naturen skal få stå for seg selv, bare varsomt hjulpet over på papiret av kunstnerens hånd. Menneskenes støy og ståk har liten plass i de naturlyriske bildene fra Jomfruland. Dette gjør seg desto mer gjeldende i karikaturene. Her får menneskenes mer eller mindre dårlige sider fritt spillerom. I satireserien «Fra livet i de smaa forholde» er tegningene laget nærmest som avisoppslag fra lokalavisen. Her tar Kittelsen et krasst oppgjør med hjembyens småligheter. Der Kittelsen er satirisk i møte med menneskenes kiving og kamp om makt og posisjon, er han altså både undrende og ydmyk i møte med naturen.

Jomfrulandsserien (1893) bli skapt på et punkt i Kittelsens liv der han har forlatt Kragerø. Han er gift med Inga, og de bor i Hvitsten. Kittelsen lengter etter sin egen natur, men har ingenting å besøke i hjembyen. Begge foreldrene er døde, og barndomshjemmet er overtatt av andre. Han kontakter fyrvokter Sartz på Jomfruland, en venn han har fått under sitt opphold som nygift på Skåtøy et par år tidligere (1891). I lyriske ordelag legger han ut om sine planer om et «større verk» og sine lengsler tilbake til øyriket, «om han bare kunne få bo på Jomfruland noen uker til våren». Snøen går, og Kittelsen kommer. Sartz og Kittelsen utvikler et varmt vennskap, dokumentert blant annet i et vakkert dikt Sartz sender til Inga og Theodor året etter oppholdet (1894). Inga Kittelsen skriver også et hjertelig takkebrev til Sartz for at han tok imot hennes rastløse kunstnersjel av en ektemann. Sartz sender sågar Inga et hjertevarmt og rørende brev etter Kittelsens død (1914).

«Det er som om stillheten og skjønnheten i naturen skal få stå for seg selv, bare varsomt hjulpet over på papiret av kunstnerens hånd»

Jomfrulandsserien ble skapt med tanke på å bli utgitt i et bokverk kombinert med Jomfrulands skapelsesberetning. Dette skjedde desverre ikke i Kittelsens levetid. Billedserien ble kjøpt av Schou og siden donert til Nasjonalgalleriet der den henger idag. Boken om Jomfrulandsserien ble skrevet godt over hundre år senere av Hans-Martin Frydenberg Flaatten (2012) og gitt ut i et samarbeid mellom Kragerø kommune og Lauvlia, Kittelsens kunstnerhjem i Sigdal. Boken finnes nå å få kjøpt i Kyst- bokhandelen og i Kittelsenhuset i Kragerø. Og historien om Kittelsen og Jomfruland formidles levende av Kultur-kameratene i samarbeid med Geoparken på Jomfruland til sommeren.

KILDER: Nasjonalbiblioteket, håndskriftsamlingen (brev mellom Sartz, Inga og Theodor Kittelsen).
«Kittelsen – askeladd og troll» av Arnhild Skre.
«Theodor Kittelsens Jomfruland» av Hans-Martin Frydenberg Flaatten.